Henning mønstrer på i Le Havre. Han har fiskelast med fra Norge, et etterlengtet måltid med buknafisk som går ned på høykant.
Vi stikker ut kursen mot Arromanches i Normandie.
Planen var å sette våre ben på den stranden i Normandie som gav mest motstand for De alierte styrker under 2. verdensktig, Omaha Beach, men været tillot ikke det. Vi ankret opp utenfor stranden Gold Beach i Arromanches innenfor enorme betongpontonger laget av tyskerne.
D-dagen.
Landstigningen på Omaha-stranden var den blodigste og mest kostbare på D-dagen. De amerikanske avdelingene U.S. 1st Infantry Division og U.S. 29th Infantry Division møtte her den tyske 352. divisjon, noen av de best trenede tyske troppene i Normandie. Omaha var også det tyngst befestede og forsvarte området, og bombardementet (fra sjø- og luftstridskrefter) av området før landstigning hadde dessverre ikke den innvirkning som var ønsket. De amfibie-stridsvognene (DD-stridsvogn) som var ment å angripe her, klarte ikke å utføre sin oppgave i tilstrekkelig grad. Bølgene var høyere enn forventet, samtidig som det var fralandsvind, og på den østlige sektoren klarte amerikanerne å slippe DD-ene for langt fra kysten. Forholdene ble dermed umulige for stridsvognene og 27 av 32 sank.
Det medførte at denne delen av Omaha Beach ikke hadde operative stridsvogner som kunne beskytte infanteri-troppene i den første angrepsbølgen. På den vestlige sektoren ble DD-stridsvognene landsatt direkte på stranden, men flesteparten ble ødelagt av tysk artilleriild før de fikk utført sin oppgave. Ikke før i tredje angrepsbølge ble det landsatt nye stridsvogner som gav støtte til infanteriet som allerede var i kamp på stranden. Ca. 1000 soldater døde her (i tillegg til over 2 000 sårede), de fleste i løpet av de første timene. En tilbaketrekning ble vurdert, men noen overlevende soldater overkom sin egen frykt, og fikk samlet andre soldater til å forsere hindringene på stranden og komme seg videre innover i landet.
(Tekst og bilder fra Wikipedia)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar